Sondag 16 maj 7.19pm
Oh, vad skall jag saga, hmm.. det har inte hant sa mycket denna helg. Var supertrott efter vecka, sa somnade tidigt i fredags, trande lordag morgon, pluggade lite, slappade av(sag pa film) och sedan blev det make-up and dress up, mote en van vid buss termminalen, strosade runt, bestamde oss att ta en drik pa hotel W bar (livingroom) satt dar en stund, strosede nedat stan forbi Madison Garden, hamnade pa Brother Jimmy's BBQ, roligt stalle, glomde tyvarr att ta kort, hehe. Sondag idag (igar) ja.. tranade kl 11 till 12 ar helt dod i kroppen, ont overallt, men det skall nog overlevas, pluggat, satt pa film, skall nog se en till film snart, sedan plugging igen.
Bara en helt vanlig o glamorous helg pa Manhattan, i en helt vanlig Anna's liv.
Sedan vill jag bara onska alla 
Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor
og den saganatt som senker drømme på vår jord.
Og den saganatt som senker, senker drømme på vår jord.
Dette landet Harald berget med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talte Roma midt imot.
Bønder sine økser brynte hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte, så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn;
andre kunne bare grede, men det kom igjen!
Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill;
ti vi heller landet brente enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!
Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære – og det gav forlik.
Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå;
nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!
Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud!
Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett,
har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.
Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir.
Hipp, hipp, hurra
Hipp, hipp, hurra!!
Gratulerer med dagen Norge!!
Kommentarer
Trackback
